Alt har gått bra, og heldigvis ble det kun mindre materielle skader. Media har portrettert et veldig dramatisk syn på saken, og mange kunne nok ikke helt relatere seg til den situasjonen som ble beskrevet. Vi opplevde alle jordskjelvet forskjellig og det finnes like mange versjoner som det finnes folk på denne øya.
Tone var innendørs da det begynte å buldre og opplevde at hele bygningen stod å ristet. Redselen kom fort, slik det ofte gjør når man blir skremt av ukjente hendelser. Vinduer gikk opp, takbjelkene drysset støv og glassrutene vibrerte. Tiden har vel aldri gått så tregt og hjertet dunket så fort. Stian var på forelesning og alle studenter forlot raskt bygningen og kom seg ut, med oppfordring om å bli ute på åpent område i minst 15 min. Besøket vårt var ved Uluwatutempelet og de merket nesten ingenting. Det var flere andre som heller ikke merket noe spesielt til skjelvet. Mange opplevde å bli redd, skremt, overrasket eller synes det var gøy. Uansett, det er godt det er over og at det gikk så bra som det gjorde!
Over til noe langt mer hyggelig, så har vi jo faktisk fått norgesbesøk igjen. Denne gangen er det Tones kjære mor, Berit og hennes venninne Andrea som har tatt turen.
De ankom overraskende friske og opplagte på tirsdag, etter mer en 25 timer med reising (og med ødelagt koffert) |
Mammagaver er alltid høyt verdsatt! |
Gooood stemning |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar